Nyhetsbrev – Forslag til ny åndsverklov
Nyhetsbrev 1/2017
IP/TMT
Av Eirik Sandal og Sunniva Viken
Den 5. april la Regjeringen frem lovproposisjonen Prop. 104 L (2016 – 2017) om ny åndsverklov for Stortinget. Forslaget til ny lov skal erstatte gjeldene åndsverklov fra 1961. Lovforslaget har vært varslet lenge, men har tatt uvanlig lang tid å utarbeide.
I lys av den teknologiske utviklingen og digitaliseringen av samfunnet utnyttes og spres verk på helt andre måter før. Nå som forslaget til en ny åndsverkslov ligger klart kunne man derfor sett for seg en betydelig fornyelse av reglene. I tillegg kunne man også forventet at Kulturdepartementet tok prinsipielt stilling til aktuelle spørsmål, som for eksempel digital distribusjon av verk. Kulturdepartementet har imidlertid – med noen unntak – i stor grad valgt å videreføre gjeldende grunnprinsipper og regler. Departementet vil også avvente EU- kommisjonens arbeid og rettsutviklingen på EU-nivå på flere områder, som særskilte avtalelisensregler for videresending av verk, lenking til verk på internett mm.
Kulturdepartementet foretar også flere grundige vurderinger med hensyn til forholdet mellom opphavsretten og ytringsfriheten, men gir ikke uttrykk for at dette balanseforholdet skal endres. En stor del av endringene er derfor av mer strukturell art, samt at det foreslås en viss grad av modernisering av språkbruken. Bl.a. byttes betegnelsen “opphavsmann” ut med “opphaveren”.
De viktigste materielle endringene oppsummeres i følgende punkter:
- Det foreslås flere bestemmelser som vil styrke rettighetshavernes stilling. Forslagene er begrunnet i at Kulturdepartementet mener skapende og utøvende kunstnere har fått en svakere forhandlingsposisjon overfor virksomheter som utnytter åndsverk kommersielt. Under høringen har det vært en rekke innvendinger, som har medført at forslagene i proposisjonen er noe mer begrenset enn det departementet først la opp til.
- Sluttbrukernes strømming på internett vil være ulovlig dersom det er åpenbart at innholdet er ulovlig lagt ut
- Det innføres en ny ordning for kollektiv rettighetsklarering ved såkalt teknologinøytral avtalelisens, samtidig som tidligere spesialbestemmelser om avtalelisens slettes
- Håndhevingsreglene styrkes og harmoniseres
Les mer om de viktigste endringsforslagene nedenfor.
Bestemmelser som skal styrke rettighetshaverens stilling:
Opphaveren skal sikres “rimelig vederlag” for utnyttelse av åndsverk:
I åndsverkloven av 1961 finnes det i dag enkeltbestemmelser som regulerer opphaverens rett til vederlag i tilknytning til enkelte verk, men en generell bestemmelse finnes ikke. Dette foreslås nå lovfestet. Formålet er å styrke de skapende og utøvende kunstnernes vern mot urimelig kontraktsvilkår.
I avtaler mellom næringsdrivende skal rettighetshaveren ha krav på rimelig vederlag. Dette vil bero på en helhetsvurdering, og det skal blant annet legges vekt på hvilke rettigheter som overdras, hva som er vanlig på området og de konkrete forholdene ellers. Bestemmelsen skal ikke kunne fravikes ved avtale. Det praktiske nedslagsfeltet fremstår som mest relevant for enkeltpersoner eller små foretak, og vil trolig ha liten innvirkning på de kommersielle vilkårene i avtaler mellom større virksomheter.
Lovfesting av regler i forbindelse med overdragelse av opphavsrett i arbeidsforhold:
Det foreslås å lovfeste det til nå ulovfestede prinsippet om at opphavsretten til verk som er skapt i arbeidsforhold, går over til arbeidsgiver i den utstrekning det er nødvendig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål. Forslaget innebærer ikke noen realitetsendring, men en kodifisering av gjeldende rett. Regelen kan fravikes ved avtale. Det vil fremdeles være å anbefale at man i avtaler om opphavsrettigheter foretar presise avgrensninger med hensyn til hvilke rettigheter som overdras (hva er “formålet”), og vurderer om det heller bør skje en mer omfattende eller mer begrenset rettighetsovergang.
Spesialitetsprinsippet lovfestes:
For avtaler om rettighetsovergang er det viktig å være klar over det såkalte spesialitetsprinsippet, som også foreslås lovfestet. Prinsippet går ut på at erververen kun får overdratt de rettigheter som klart følger av avtalen, og gir uttrykk for at uklare avtaler tolkes i favør av opphaveren. Ordlyden som foreslås er at det ikke overdras en mer omfattende rett enn det avtalen “klart gir uttrykk for”, og nødvendiggjør således også presisjon med hensyn til rekkevidden av rettighetsovergangen.
Hertil ble det også foreslått en bestemmelse om å gi adgang til å si opp en avtale om overdragelse av rettigheter ved manglende bruk. Forslaget ble imidlertid møtt med store innvendinger i høringsrunden, og opprettholdes ikke av departementet i lovforslaget.
Strømming av ulovlig tilgjengeliggjort innhold vil bli ulovlig
Hovedregelen om at den enkelte som surfer på internett ikke skal pålegges noe undersøkelsesplikt etter åndsverkloven, selv om det materiale den enkelte ser på er ulovlig lagt ut, videreføres. Fra denne hovedregelen foreslås det imidlertid et unntak for å styrke rettighetshavers posisjon.
Det skal nå bli ulovlig å strømme åndsverk dersom det er åpenbart at verket er ulovlig lagt ut. I tillegg oppstilles det som vilkår at bruken fra den ulovlige kilden er egnet til å skade opphaverens interesser i vesentlig grad. Hensikten bak bestemmelsen er at det ikke skal være lovlig å bruke strømmetjenester hvor det er åpenbart at innholdet er lagt ut uten rettighetshavernes samtykke, samtidig skal ikke lovreguleringen gripe inn i befolkningens alminnelige bruk av internett. Den høye terskelen for når bestemmelsen er aktuell skal balansere dette. Likevel finnes det i dag en rekke tjenester som klart vil være ulovlig å bruke etter denne bestemmelsen, som Popcorn Time og Swefilmer, samt strømming via såkalte “Kodi-boxes”.
Ny teknologinøytral avtalelisensordning for klarering av rettigheter til audiovisuelt innhold
Kulturdepartementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om ny teknologinøytral avtalelisensordning for klarering av audiovisuelt innhold. Bestemmelsen skal erstatte gjeldende §§ 30, 32 og 34 og vil gjelde i den utstrekning det ikke har vært mulig å klarere alle rettigheter på forhånd. Videre skiller den ikke mellom overføringer som skjer lineært eller på forespørsel av brukere.
Kulturdepartementet er tydelig på at innføringen ikke skal oppfattes som at avtalelisens er primærordningen for å klarere rettigheter til audiovisuelt innhold, men at det er individuell rettighetsklarering som er lovens hovedregel. Dette foreslås også inntatt i lovteksten, som viser til at “[s]lik avtalelisens gjelder ikke for bruk av verk der det er inngått avtale direkte med opphaveren.”
Styrking og harmonisering av håndhevingsreglene
Ved Prop. 81 L (2012 – 2013) og Innst. 261 (2012 – 2013), ble håndhevingsreglene i lovgivningen om industrielt rettsvern (patentloven, kretsmønsterloven, planteforedlerloven, designloven og varemerkeloven), endret og harmonisert. Departementet foreslår nå like håndhevingsregler på hele det immaterialrettslige området.
Dette innebærer bl.a. at opphaveren skal kunne velge mellom alternative kompensasjonsgrunnlag ved inngrep i opphavsrettigheter. Rettighetshaveren skal ved opphavsrettskrenkelser, enten de er uaktsomme eller forsettlige, få en lovfestet rett til å velge mellom erstatning for økonomisk tap, rimelig vederlag og et vederlag svarende til den vinningen som er oppnådd ved inngrepet.
Dersom inngriperen har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, skal rettighetshaveren dessuten ha et minimumskrav på vederlag som svarer til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen. Dette er det ikke hjemmel i loven for å kreve etter gjeldende regler.
Videre foreslås en bestemmelse som innebærer at den som har gjort inngrep i opphavsretten kan pålegges å dekke kostnadene ved formidling av informasjon om dommen.
Forholdet mellom opphavsretten og ytringsfriheten
Flere av høringsinstansene har i høringen tatt til orde for opphavsretten i større grad bør vike for ytringsfriheten, og departementet foretar flere grundige vurderinger av dette i tilknytning til fribruksreglene (sitatretten mm), samt håndshevingsreglene. Det prinsipielle utgangspunktet til departementet syntes likevel å være at balansepunktet mellom opphavsretten og ytringsfriheten ikke skal endres. Samtidig er Kulturdepartementet tydelig på ytringsfrihetens grenser med hensyn til håndhevingsreglene overlates til domstolene å fastsette.
Forslag om utvidelse av navngivelsesplikt ikke videreført i proposisjonen
Rekkevidden av opphaverens navngivelsesrett korresponderer i dag med de økonomiske enerettighetene. Kulturdepartementet la i høringsnotatet opp til en utvidelse av opphaverens ideelle rettigheter ved at navngivelsesplikten gjorde seg gjeldende ved bruk av verket. Forslaget var særlig begrunnet i såkalte “embedded links”, der innholdet fra en nettside integreres i annen. Etter EU-domstolens praksis medfører ikke dette navngivelsesplikt, idet man ikke anser dette for å være en tilgjengeligjøring av verket.
Forslaget møtte imidlertid stor motstand blant flere høringsinstanser idet ordlyden bruk kan være problematisk i forhold både i forhold legalitetsprinsippet og ytringsfriheten. Departementet har derfor gått tilbake på forslaget, og foreslår i stedet å videreføre dagens navngivelssplikt. Samtidig påpeker departementet at opphaverens ideelle rettigheter må vurderes konkret i det enkelte tilfellet, og viser til “embedded links” som et konkret eksempel.
Kontaktpersoner:
*********************************************************************************************************
|
Kvale Advokatfirma DA kombinerer full faglig bredde med spisskompetanse innen sentrale fagområder.